onsdag, august 10, 2011

Frankrike

Vi var i Frankrike i sommer! Jeg elsker Frankrike! Og etterhvert har jeg lært meg å like franskmenn også...
Da vi bodde der i 90/91 var jeg ikke spesielt begeistret. Men om det har noe med alderen min da å gjøre er uvisst, men sannsynlig.
I ettertid har jeg vært der flere ganger og blir mer og mer begeistret! Jeg snakker jo også fransk og det gjør kommunikasjon veldig mye lettere ettersom franskmenn overhodet ikke snakker engelsk.

Tenkte å legge ut litt bilder her da fra ferien i sommer... Det blir et laaaangt innlegg men les det den som har lyst!

Altså, vi reiste hele storfamilien... Fra venstre: Øystein Ambros (14), Hans Olav, Håkon (snart 13), Oscar (10), Therese, Peder (7)

Vi reiste sammen med familien Eder Murberg som var 4 stk.

Vi hadde leid oss et stort hus i Provence, en liten søvnig by/bygd som het Taradeau (taradå). Rett i nærheten av Vidauban (vidåbæ), Les Arcs (lesark) og Draguignan (draginjå).
Her var det god plass til alle 10. Vi kunne tilogmed vært en familie til med litt tilpasning.

St Tropez var vårt første stopp...
Her er det "Se og bli sett" faktoren som gjelder.
Vi tok båt fra Ste Maxime og steg i land i St Tropez blant alle Yachtene... Her gikk vi langs brygga også inn i byen for å spise.

Her ble Peder opptatt med å se på de som spilte petanque (hvilket de gjør overalt der nede). Da jeg hentet han sa han "Vi trengte ikke snakke sammen for å forstå hverandre. Mannen pekte på et sted der jeg kunne sitte og jeg forsto at jeg skulle sitte der for ikke å gå i veien - men du mamma, hva heter "kan jeg få være med?" på fransk"


Marineland er en sånn greie som jeg synes er litt "pes". Å stresse av gårde til en eller annen fornøyelsespark sammen med titusener av andre svette turister er ikke helt min greie. Men jeg har vært her før og synes de er flinke med showene sine. Så da dro vi hit for å se svette isbjørner i vannet, pingviner som går rart, dresserte spekkhoggere og morsomme delfiner. Og det var fortsatt et fint show!
Etterpå spilte vi minigolf på et kjempestort anlegg! Faktisk så stort at noen klarte å stikke av med sekken vår... Så da måtte vi innom politistasjonen da. Men det er en annen historie...

I franske småbyer kan man egentlig bare gå og rusle og nyte... Nyte livet, god mat, vin, et marked... Vi var innom flere småbyer, men den største småbyen i nærheten av der vi bodde heter Draguignan (draginjå). Der spiste vi lunsj og opplevde turens første styrtregn! En annen liten by var Lorges (lorzj) Her traff vi slutten av et marked og en koselig bakhage der vi spiste lunsj. Her var det flere av følget som hadde sitt første møte med snegler som måltid! Noen prøvde og likte, men Peder prøvde flere ganger ut og inn av munnen men til slutt kom snegla ut igjen og han ga opp...

Nice er en stor by på den franske riviera. Ingen tur uten besøk her. Gamlebyen i Nice er veldig sjarmerende. Vi fant oss en restaurant som lokka med deilig sjømat. Det var bare det at vi bomma på lunsjtidene (noe som er veldig lett å gjøre i feriemodus i Frankrike). Resultatet var at det kun var 1 kokk på plass og personalet hadde gått i dvale. Vi brukte over 2 og en halv time på lunsjen og godt over budsjett. Alle ville ha reker, bortsett fra Peder som ville prøve krabbe. Det endte med reker på Peder og krabbe på meg... 8 reker på hver var det vi ble servert og med en pris godt over gjennomsnittet var vi ikke spesielt imponert.

Men resten av gamlebyen svarte til forventningene og Peder ble opptatt av en trubadur som spilte franske gatesanger. Is måtte vi også ha. Oscar elsker sorbet og har funnet sitt eldorado i franske isdisker der det ikke finnes grenser for smaker og muligheter.


Strandpromenaden i Nice (Promenade des Anglais; promenad des anglé; den engelske promenaden) er verdenskjent og taler for seg selv.

Monaco er et bittelite fyrstedømme helt ved grensen til Italia. Det er faktisk et av verdens minste land. Og tettest befolka pr kvm. Her må man tjene en viss sum med gryn for få lov til å bo, men heldigvis ikke for å besøke. Her foregikk det et aldri så litte fyrstebryllup 2 uker før vi besøkte stedet og blomstene hang fortsatt på kirketrappa.
Det er flott panoramautsikt fra fyrstepalasset begge veier og gutta kunne peke på kjøreruta til Rally Monte Carlo på diverse spill. Artig å se det i virkeligheten.
På andre siden av byen ligger en liten topp som heter Monte Carlo. Her ligger byens Casino og det originale Cafe de Paris. Her samles de pengesterke for å vise fram de flotte bilene sine. Her så vi Ferrarier, Lambourghinier, Mercedeser, Bugattier og mange flere flotte navn. Øystein var skuffa over å ikke se flere Mustanger enn han gjorde men lot seg fortsatt imponere av en kromma Bugatti Veyron til den nette sum av 16 millioner norske kroner.

Dagen etter fortsatte vi bilgalskapen med litt gokart på programmet...

Så var det tid for avslapning og soling! Vi koste oss masse og ble solbrente (som seg hør og bør) og sløva i sola...



Så stod Gap og Tour de France for tur. Vi reiste tidlig om morgenen (3 timer kjøring) i striregn. Etterhvert som vi kom høyere opp i fjella (faktisk nesten helt oppe ved alpene) så sank temperaturen til 12 grader. Men idet vi gikk ut av bilen så kom sola og tåka lettet. Og for et folkeliv! Vi stod 250 meter før mål og var helt i ekstase. Norske flagg hadde vi også med! Caravanen som kom et par timer før syklistene imponerte med styla biler, utkledning, musikk og moro... og masse gratiseffekter! Og med to norske på seierspallen så var jo dagen perfekt!

Ikke en tur til Provence uten vinsmaking!
En ettermiddag besøkte vi 2 vingårder og endte opp med esker med vin!

St Paul de Vence (sæ'pål dø vaans) er en av mine favorittbyer. En bitteliten by uten tilgang for biler ligger steinhusene klistret mot en liten topp. Vi parkerer rett utenfor og rusler inn i smale, brosteinsbelagte gater. Dette er byen for kunstnere. Kunstgalleriene ligger etter hverandre og byen er kjent for sine gode motiver og det spesielle lyset. En fantastisk utsikt er det derfra også.

Antibes er en by der havna er et av stedene du må besøke. Her ligger noen "små" og noen kjempestore yachter... Den ene yachten hadde seilbåt, motorbåt, rib, helikopter og to vannskutere. Det sier litt om størrelsen. Vi rakk ikke å gå i byen denne gangen, men reiste innom Cannes på veien hjem. Vi kjørte langs La Croisette og fikk med oss filmfestivalbygget, hotellet der alle celebritetene bor og flere stilige biler.

Siste kvelden lagde vi skalldyraften i huset og Katrine og jeg lagde Moules Marnieres (blåskjell) for første gang. Det ble fantastisk godt og du skal ikke se bort fra at vi lager det igjen!
 En super ferie er over! Vi har tatt med oss haugevis med gode minner hjem som vi skal leve på heeele vinteren!

mandag, august 08, 2011

Hva skal jeg blogge om...

På tide å blogge litt igjen.
Grunnen til at jeg er litt treig er vel flerdelt... Jeg tar meg ikke tid ofte nok og når jeg har tid så veit jeg ikke helt hva jeg skal skrive...
Hva er interessant liksom... Men som Heidi sier: blogg om det du har lyst til! Enkelt liksom... hmmm

Kan ikke dere som leser her gi meg noen ideer da...

Når det er sagt så er jeg igang med en annen blogg som kun blir om et bestemt tema. Men denne her skulle jo liksom være for moro skyld da :-)

onsdag, april 27, 2011

uteplassen min

er jeg veldig glad i!
I fjor la vi ned mange timer her, men dessverre var ikke været av den typen at det var særlig behagelig å sitte ute for å nyte resultatet.
Når sola dukket opp ekstra tidlig i år, var vi ikke seine med å innta frokost på uteplassen. Det gjorde vi nesten hver morgen hele påsken. Forresten så benyttet vi sola fullt ut her i påsken i år. Vi gikk ut kl 10 og inn kl 22... I fare for (og av erfaring) at sola plutselig blir borte for resten av sesongen.
Dette bildet er tatt kl 10 den 24. april 2011

søndag, april 17, 2011

til minne om min bestefar

Idag er det 6 år siden bestefaren min døde. Oscar Asbjørn Larsen.
Han døde natt til lørdag, sovnet rolig og fredelig inn mens han sov; akkurat slik han alltid hadde ønsket.
Han var yngst av 13 søsken, og den siste som døde. Altså helt naturlig og i "riktig" rekkefølge.
Han bodde på Lillehammer sammen med Mimmi som er min mormor.
Da jeg var 20 år valgte jeg å bo ett år på Lillehammer og gå på skole. Mye fordi jeg ville være nær besteforeldrene mine (mormor, morfar og farmor). Jeg har aldri bodd nære de og har alltid savnet det.
Dette året lærte meg masse. Jeg er veldig glad for at jeg gjorde det da...
Bestefar var en klok mann (hvem barnebarn synes ikke det?) Han leste masse og elsket å diskutere. Han var veldig glad i barn og alltid engasjert i oss. Han hadde en smittende latter og gikk ofte fram og tilbake på gulvet mens han plystret mellom tennene. Han var hjertelig tilstede i alt og bestefar var så trygg og god! Jeg har aldri sett bestefar sint eller stresset (selv om mamma sier han absolutt hadde temperament)
Da jeg var gravid med min førstefødte fortalte jeg at jeg synes Oscar var et fint navn. Hans første reaksjon var "husj, du kan ikke kalle en baby for Oscar! Det er gamle menn som meg som heter det" Mimmi synes det var et flott navn og døpte magen for "Oscar". Da Oscar ble født var navnet klart. Jeg veit at bestefar var veldig stolt av det!
Han var opptatt av Oscar (og etterhvert Peder) og ringte ofte til han. Seinest dagen før han døde, ringte han fordi det var over en uke siden de hadde snakket sammen.
Dette innlegget er skrevet i dyp takknemlighet for at jeg har hatt en bestefar som akkurat Bestefar, og et minne om en fantastisk bestefar. Jeg tenker mye på han.. spesielt idag!

Det er noe med besteforeldre!
De er så trygge, de kan så mye, de har levd livet og utstråler livsglede og erfaring!
De er endel av vår historie og det er veldig fascinerende.

lykke er et valg...

En 82-årig, liten, velbalansert og stolt mann, fullt påkledd hver morgen kl. 08.00, med håret pent kjemmet og med perfekt barbering flyttet til et gamlehjem i dag.

Hans 80 år gamle kone har nettopp gått bort og gjort det nødvendig for ham å flytte. Etter mange timers tålmodig venting møtte han meg med et smil da jeg kunne fortelle at rommet hans var klart. Mens han manøvrerte gåstolen sin mot heisen ga jeg ham en beskrivelse av det lille rommet, inkludert de nye gardinene som var blitt hengt opp i vinduet.
'Det er nydelig, jeg liker det,' erklærte han, med en entusiasme som ligner en 8-åring som får se sine nye hundevalp. 'Hr. Johansen, vent til du har sett rommet,' sa jeg.
'Det har ingenting med saken å gjøre,' svarte han.
'Lykke er noe du kan bestemme deg for i forveien. Om jeg liker rommet mitt eller ikke har ikke å gjøre med hvordan møblene er arrangert.. det er hvordan jeg arrangerer mine tanker som teller. Jeg har allerede bestemt meg for å like det. Det er en beslutning jeg gjør hver morgen når jeg våkner.

Jeg har et valg; Jeg kan bruke dagen i sengen og tenke over vanskelighetene jeg har med de delene av kroppen min som ikke lenger fungerer, eller komme meg ut av sengen og være takknemlig for de delene som funker..

Hver dag er en gave, og så lenge jeg åpner mine øyne skal jeg fokusere på alle de lykkelige minnene jeg har lagret gjennom livet. Høy alder er som en bank-konto. Du kan heve goder fra det du har lagret. Takk for ditt bidrag som jeg kan fylle min konto med. Jeg gjør massevis med innskudd fremdeles!

Husk disse enkle reglene for lykke;
1. Fri ditt hjerte fra hat.
2. Fri din tanke fra bekymringer.
3. Lev enkelt.
4. Gi mer.
5. Forvent mindre.

mandag, april 11, 2011

å så frø

Endelig!! Denne april har jeg husket OG rukket å så frø tidlig nok. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har kjøpt frø... eller drivhus... eller jord... men aldri fått gjort det!
Men nå har alt klaffet, og gutta koste seg med å så i hvert sitt lille mini-drivhus. Så nå står det tre drivhus i vinduskarmen (ja, jeg måtte jo også ha mitt eget drivhus - hihi) og vi venter spent på små, grønne spirer...

Ta vare på de små hverdagsgledene folkens! Den sikreste veien til lykke

søndag, april 10, 2011

deilige pitabrød...

Idag fant jeg fram en gammel oppskrift på Pitabrød.

Den vil jeg herved dele...






Til 15 pitabrød trenger du:
1 pakke gjær
5 dl lunkent vann
1 ts salt
1/4 ss sukker
1 1/2 ss olje
hvetemel til passe deig



Deigen skal ikke forheves, men trilles til boller på bordet med en gang.
Dekk deretter med et fuktig kjøkkenhåndkle og la de heve godt, ca 1 time.
Kjevle ut hver bolle til 1/2 cm tykk kake. Kjevle på begge sider.

Stekes en og en kake midt i ovnen ca 3 min på 250-300 grader.
 
Når kaken "blåser" seg opp er den ferdig om få sekunder.

søndag, mars 20, 2011

i see dead people..

..walking around like regular people!


Den sjette sansen er en amerikansk film fra 1999. Filmen handler om barnepsykologen «Malcolm Crowe» (Bruce Willis) som forsøker å hjelpe en ensom og forstyrret gutt (Haley Joel Osment). Filmen fikk svært gode karakterer og ble nominert til seks Oscar, inkludert beste film, beste kvinnelige birolle (Toni Collette) og beste mannlige birolle (Haley Joel Osment), men vant ingen. Den ble også nominert til en norsk Amanda-pris for beste utenlandske film.

Dette er etter min mening den beste filmen som finnes!! Jeg har sett den mange ganger... og blir aldri lei! Den er derimot litt skummel og jeg er litt, veldig lettskremt... Da jeg og Solan hadde satt oss i sofaen på gutterommet i kjelleren klar til å se filmen skjedde det som ikke skal skje... Det kom et voldsomt bråk fra det andre kjellerrommet! Nå er jeg fullt klar over at Edvard (husbyggeren) også bor her, men han pleier å være grei... Dette han gjorde idag kalles IKKE grei! Men jeg tror han sto og flira... Sikkert artig å se min reaksjon da han reiv ned den fastskrudde verktøyplata fra veggen! Festlig! NOT!

om hotellstandarder

Det hender jeg er på hotelltur. Noen ganger er det rett ofte tilogmed. Og det er mange forskjellige hotellstandarder der ute...
Denne gangen gikk ikke ferden så langt, men bare til Drammen. Jeg har kun vært på dette hotellet på kurs så det er første gang jeg overnatta der. Og for en opplevelse! Før jeg dro så snakka jeg med ei som spurte om det var det fine hotellet jeg skulle på... og ja, jeg har også ment at dette er et hotell med høy standard. Hvertfall hva resepsjon og inngangsparti angår... Men når vi begynte å se nærmere etter, og når vi kom på rommet... OMG!
På vei til rommet måtte vi gå gjennom en trang korridor med skeive gulv og slitt, ødelagt vegg-til-vegg teppe. Det lukta gamle røykerom. Rommet var et lite kott med utsikt rett ut på søplekassene, gulvet var slitt og ja, alt var mer eller mindre slitent.

Gardinene var tydeligvis nyvaska men de hadde krympa i vask og var krøllete.

Lampene var sprekt og brune av for sterke pærer.
Stolen hadde så slitt og møkkete trekk at jeg ikke orka å sitte i den

Poenget mitt er at det er viktig med det estetiske inntrykket når man driver offentlige steder. Jeg driver jo en offentlig plass selv, og det er viktig for meg (og alle andre som jobber der) å tenke på hva slags inntrykk man vil at "gjestene" skal sitte igjen med. Det tenker vi på hjemme - så hvorfor ikke ta med seg endel på jobb? Jeg er generelt opptatt av estetikk og detaljer i mitt miljø. Jeg kan legge merke til detaljer som andre ikke syns er så viktige... En av de mest irriterende "syndene" jeg legger merke til er skrivefeil og slurv på plakater og skriv som skal ut til folket...
Dette oppholdet ble hvertfall en påminnelse til meg, og jeg skal ikke bli mindre opptatt av estetikk i framtida hvertfall!

slalombakken en ettermiddag

Forrige onsdag fikk ungene lurt oss med opp i bakken noen timer... skjønt "lurt" er kanskje et feil uttrykk, for vi alle liker jo godt å være i bakken. Egentlig var dette en avtale mellom Oscar, Peder og onkel Christian, men så ville jeg og HO også være med!

Mens vi var i bakken ble vi sultne, og mens gutta kjørte en tur tryllet jeg fram 5 pølse i brød, 5 berlinerboller og 5 kuli... Og hjelmen fungerte som piknikkurv.. hehe
Peder inntok middagen liggende på magen likegodt! Neste uke håper vi på en ny tur...